forelesning (y)our alternative legacy, Bergen Arkitektskole april 2011

Alternative legacy : lecture @ BAS april 2011

View more presentations from Laura Ve

utstillings portfolio av (y)our alternative legacy-strategi oppgave

DET EUROPEISKE MILJØBYRÅET (EEA) HAR SLUPPET RAPPORT OM MILJØTILSTANDEN I EUROPA IDAG

Pressemelding , 30.11.2010

Advarer mot tradisjonell miljøpolitikk

Hvis ikke miljøpolitikken blir mer langsiktig og helhetlig, vil vi bruke opp ressursene og undergrave livsgrunnlaget vårt.
Det er hovedbudskapet i den mest omfattende gjennomgangen av miljøtilstanden i Europa noen sinne. Rapporten, som også omfatter norske forhold, offentliggjøres i dag av det Europeiske miljøbyrået (EEA).
Byrået peker også på mange viktige framskritt. Levealderen øker, og på mange områder klarer vi å produsere varer og tjenester renere og med mindre ressurser enn før. Men miljøpolitikken må endres hvis vi skal sikre nok tilgang på rent vann, ren energi og trygg mat Europa og resten av verden, advarer byrået.
Rapporten fra EEA ble lagt fram i Europaparlamentet i Brussel i dag. Norge er fullverdig medlem av EEA, og er ett av 32 land som har bidratt med faktagrunnlag til Miljøstatus i Europa 2010. Rapporten utgis hvert femte år av byrået, og årets utgave en den mest omfattende gjennomgangen av status og framtidsutsiktene for miljøet i Europa som noen gang er gjort.
- Dette er tankevekkende lesing. Miljøbyrået har ikke nøyd seg med å servere en grundig gjennomgang av miljøsituasjonen i dag. De peker også på framtidas utfordringer på en konstruktiv måte, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Et av utviklingstrekkene Miljøbyrået framhever er at europeernes ressursbruk fortsetter å vokse. Fra 2000 til 2007 økte Europas bruk av materielle ressurser med 7,9 prosent. Dette gjelder alle former for materielle ressurser som utvinnes i landet, importeres og forbrukes, for eksempel mineraler (inkludert metaller), fossile brensler og biomasse. En gjennomsnittlig europeer forbruker i dag fire ganger så mye ressurser som en afrikaner og tre ganger så mye som en asiat. Norge har i følge rapporten den tredje høyeste ressursbruken i Europa – bare Irland og Finland bruker enda mer. I 2007 brukte hver nordmann 37 tonn med ressurser, mens gjennomsnittet for EU-27 samme år var 16,5 tonn per person.
Miljøbyrået skriver også at målet om å stanse tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010, for eksempel, ikke vil nås. Byrået mener også at det er usannsynlig at det overordnede mål om å begrense klimaendringer til en temperaturstigning på mindre enn 2 °C globalt i løpet av dette århundret, nås – delvis på grunn av klimagassutslipp fra andre deler av verden.
Rapporten synliggjør samtidig flere viktige framskritt det siste tiåret. Norge og EU-landene har redusert utslippene av klimagasser de siste årene og ligger godt an til å oppfylle Kyoto-forpliktelsene. Produksjonen av fornybar energi øker, og det er tegn på bedre luft- og vannkvalitet i store deler av Europa, selv om utfordringene fortsatt er store.
Europa har også blitt bedre på å håndtere avfall. Mindre avfall legges på deponi, samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang.  De fleste EU-landene pluss Norge og Sveits har økt gjenvinningsraten av husholdningsavfall de siste 5-10 år, og Norge er blant de landene i Europa som scorer best på gjenvinning.
Mange av miljøutfordringene byrået tar tak i er ikke nye. Det nye, skriver EEA, er omfanget av utfordringene og hvor raskt endringene skjer.  Erfaring viser at det ofte tar 20-30 år fra et miljøproblem blir kjent og settes på dagsordenen til en får full forståelse av virkningene. Byrået sier verden ikke kan ha så lange tidsmessige etterslep i framtida.
- Det er mye å hente på å få gjennomført miljøpolitikken som er allerede lagt, og styrke miljøforvaltningen. Men miljøpolitikk må i enda større grad integreres i annen planlegging. Vi må også klare å bruke naturressursene enda smartere og mer effektivt, sier Solheim.
Rapport og utfyllende informasjon på Miljøstatus sine nettsider

FREMTIDENS BY : LANDBRUK I HØYDEN

Vertikalt landbrug er fødevareproduktion, dyrket i byens højhuse. Det er visionen om en bæredygtig fødevareproduktion, der kan imødekomme et stigende antal mennesker i fremtidens byer. Det vertikale landbrug er bæredygtigt på flere niveauer både med hensyn til forbrug og genanvendelse af energi, vand, transport og affald, men også med hensyn til produktion af økologiske fødevarer. Landbrug i højden er endnu ikke et realiseret projekt.

Landbrug i etager, 2008, Af Chris Jacobs

Case

Fremtidens by: Landbrug i højden

Vertikalt landbrug er fødevareproduktion, dyrket i byens højhuse. Det er visionen om en bæredygtig fødevareproduktion, der kan imødekomme et stigende antal mennesker i fremtidens byer. Det vertikale landbrug er bæredygtigt på flere niveauer både med hensyn til forbrug og genanvendelse af energi, vand, transport og affald, men også med hensyn til produktion af økologiske fødevarer. Landbrug i højden er endnu ikke et realiseret projekt.

---

Det anslås at inden år 2050 vil klodens befolkning stige med omkring 3 milliarder og næsten 80 % af dem vil opholde sig i bycentre. Denne massive vækst i befolkningstallet sætter massive krav til fremtidens fødevareproduktion. I dag bliver planter dyrket udendørs og er dermed afhængige af vejrforhold. Årligt beskadiges eller ødelægges millioner tons værdifulde afgrøder på grund af massive oversvømmelser, monsuner, orkaner og langvarige tørker.
Ekstreme vejrforhold, som konsekvens af klimaforandringer, er derfor en af drivkræfterne bag udformningen af vertikalt landbrug. Indendørs landbrug, drivhus produktion af grøntsager og frugter, er ikke en ny ting, men der er et presserende behov for at udvikle og udvide denne teknologi, hvis der skal produceres fødevarer til yderligere 3 milliarder mennesker. Denne nye tilgang til helårligt bæredygtigt indendørs landbrug indbefatter banebrydende teknologier i bæredygtige højhuse som minimerer de miljømæssige konsekvenser af fødevareproduktion.
Tanken er, at disse bæredygtige fødevareproducerende højhuse skal placeres i hjertet af verdens urbane centre. De foreløbige projektforslag benytter teknologier såsom solenergi, genanvendelse af affald og vand og en massiv reduktion i brugen af fossile brændstoffer, tidligere anvendt til at dyrke jorden og transport af varer. Derudover er vertikale landbrugsprodukter økologisk dyrket, da behovet for anvendelse af herbicider, pesticider og gødning overflødiggøres på grund af det beskyttede miljø.

 http://sustainablecities.dk/da/city-projects/cases/fremtidens-by-landbrug-i-hoejden#

DENSE CITIES ARE THE MOST CLIMATE-FRENDLY

De tettest utbygde byene er mest klima- og miljøvennlige, viser en oversikt over de 13 byene som deltar i programmet Framtidens byer. De tette byene legger beslag på mindre areal per innbygger, har mer miljøvennlig transport, mindre bilbruk og lavere klimagassutslipp enn de mer spredtbygde byene. 
– Når vi bygger tett, slipper vi å bygge ned landbruksområder og natur, og det blir kortere avstand mellom bolig, arbeid og service. Da kan vi la bilen stå og heller sykle og gå mer, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Tallene framkommer av en foreløpig rapport som viser miljøtilstanden i de 13 største byene i landet – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Drammen, Bærum, Fredrikstad, Sarpsborg, Skien, Porsgrunn, Kristiansand og Tromsø. Den er laget av Statistisk sentralbyrå for Miljøverndepartementet. Noen hovedfunn blir presentert på den store bykonferansen som finner sted i Drammen 2. og 3. november.   
Rapporten viser at tettheten i byene har økt de siste ti årene. En stor del av nybyggingen har kommet innenfor bygrensa, for eksempel på gamle industri- og havneområder. Men fortettingen øker presset på de grønne lungene i byene.
– Det er viktig at vi sikrer tilgangen på leke- og rekreasjonsarealer i nærmiljøet, sier Solheim. – Med god planlegging er dette mulig. Flere av de tetteste byene har like god tilgang på slike områder som de mindre tette. 
I tillegg til tall for areal, transport og klimagassutslipp inneholder rapporten også opplysninger om avfallsbehandling og miljøsertifisering av bedrifter. Mesteparten av det som blir målt gjelder ting som de lokale myndighetene selv kan påvirke. Rapporten kan derfor brukes som en målestokk på byenes miljøpolitikk.
Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo er de byene som samlet sett kommer best ut. Dette er tette byer som også scorer høyt på flere av de øvrige områdene. Drammen, Bergen og Sandnes kommer også relativt godt ut for de fleste indikatorene. For de mer spredtbygde byene er det en utfordring å utvikle et tettere utbyggingsmønster, bygge ut kollektivtilbudet og legge enda mer til rette for sykkel og gange. Dette vil ta tid, men byene er på riktig spor.  I alle byene er det en merkbar positiv utvikling når det gjelder utfasing av oljefyring.   
Rapporten gir byene mulighet til å sammenligne seg med hverandre. Slik kan de la seg inspirere og få en stimulans til enda sterkere innsats for å forbedre miljøet. 
Programmet Framtidens byer er et samarbeid mellom byene, staten og næringslivet for å redusere klimagassutslipp og gjøre byene bedre å bo i.
Les mer om undersøkelsen av Framtidens byer
Les mer om Framtidens byer

les hele artikkelen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2010/Tette-byer-er-mest-klimavennlige.html?id=622430

LOCALS DISCUSSING THE FUTURE, SUSTAINABILITY & CITY DEVELOPMENT IN BERGEN

Tekst: Erik Madsen , BYAVISEN

see this article: http://byavisen.net/2010/10/aktuelt/%E2%80%93-bergen-b%C3%B8r-bli-en-moderne-storby
BERGEN BØR BLI EN MODERNE STORBY

BYBANEN: Bybanen vil stå sentralt i byplanleggingen fremover. Fremtidige bebyggelser vil trolig komme i områdene rundt bybanestoppene,.  Foto: Silje Stavrum Norevik

Nye byggeprosjekter bør settes i gang langs Bybanen for å gjøre Bergen til en mer moderne storby i fremtiden. Det mener både bystyrepolitiker Tor Woldseth (Frp) og rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen i Bergen.

Både Woldseth og Skjulhaug er opptatt av hvordan Bergen skal se ut i fremtiden.
– Det er altfor mange tomme, store arealer som vi kunne benyttet mye bedre. Vi trenger større bydeler slik at ikke de som bor i Åsane og Laksevåg skal måtte reise inn til byen like ofte, sier Woldseth, som sitter i komité for miljø, klima og byutvikling.
Han mener Bergen må kjenne sin plass som den nest største byen i landet.
– Vi må bestemme oss for hvilken by Bergen skal være. Skal vi utgi oss for å være en jord- og landbrukskommune eller en by? spør han retorisk, før han legger til:
– Bergen er Norges nest største by og vi må starte med å bygge flere boliger. Vi skal være en i større grad moderne storby. Byen er i tillegg lite egnet for jordbruk. Områdene hvor Bybanen passerer, vil være naturlige steder for nye boliger.
Politikeren er heller ikke fornøyd med landskapet som møter de reisende bybane-passasjerene på vei mot Flesland.
– Det er bare tull at mye av begivenhetene er bondeland og kuer. Oppover mot flyplassen med Nordåsvannet er det store areal som kunne vært brukt til nye boliger. Det finnes mengder med landområder som ligger godt til rette for flere boliger og fine eiendommer, sier han.
Nye stemmer
Også rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen mener områdene på veien mot Flesland ligger til rette for byforhold.
– Hele området mellom Nordåsvannet og Flyplassveien bør utvikles til en ny bymessig struktur. Området sør for denne veien bør settes av til ulike former for matproduksjon i kombinasjon med turområder, sier hun. Skjulhaug er opptatt av byens stolte bygningshistorie, men også hun ønsker forandringer innenfor den bergenske arkitekturen.
– Det er fantastisk å oppleve historiske og virksomme områder i byen. Bergens historiske bykjerne er dagens funksjonelle sentrum, noe som skiller seg fra hovedstaden vår, sier hun og fortsetter:
– Bergen har mange kvaliteter og har nok Norges mest karakteristiske bysentrum. Likevel ville det vært flott om noen nye stemmer kunne slippe til, som et eksempel har arkitekten Rambø tegnet et fantastisk forslag til avslutningen av Skuten som ville løftet den arkitektoniske ambisjonen i byen.
Viktig balanse
Rektoren trekker frem viktigheten av kontrastene mellom det historiske og det nyskapende for en by.
– Byen er et felles minne, en stor historiebok som gir oss tilhørighet og forståelse for hva og hvor vi kommer fra, samtidig som byens endringer vil åpne for en fremtid, forklarer hun.
Bybanen vil stå sentralt i byplanleggingen fremover. Fremtidige bebyggelser vil komme i områdene rundt bybanestoppene, ifølge Skjulhaug.
– Bybanen vil helt sikkert bli stammen i bystrukturen fremover. Men en fortetting av byen er ikke uproblematisk og krever mye av innbyggere, utbyggere og politikere. Byutvikling gjør at det må forskes på nye bymodeller som kan oppfylle de drømmene om å bo og leve et godt byliv, hevder hun.
Rektoren har også noen oppfatninger om Oslo og Bergen i forhold til moderne og nyere bygg.
– Nybygging fører med seg både gode og dårlige eksempler. Operaen er helt unik, ikke bare i nasjonal sammenheng, men internasjonalt også. For Bergen er det kanskje Grieghallen som var siste tilskudd av banebrytende karakter. Bergens styrke ligger i sentrumsnære områder med mulighet for å bo med barn og naturen tett på, forteller hun.

NYTT OG GAMMELT: I Bergen sentrum kombineres det gamle og det nye. Rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen i Bergen synes det hadde vært fint om nye stemmer kunne slippe til når det gjelder utviklingen av byen.

Nytenkning
Kyrre Holmeseth er masterstudent ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han er selv oppvokst i Bergen, og driver for tiden prosjekter i byen, uten at han vil røpe hva han jobber med.
Studenten mener Bergen bør være moden for en nytenking innenfor arkitekturen.
– Personlig mener jeg at vi må tørre å gjøre noen nye ting som kan sette oss litt på arkitektur-agendaen, slik at vi ikke bare lever på det gamle. Vi må ikke være redde for å ha bygg som ser annerledes ut, sier han og legger til:
– Bergen skiller jo seg ut ved måten byen forholder seg til den gamle bebyggelsen og hvordan vi bygger arkitektur i terrenget i fjellsidene. Balansen mellom gammelt og noe nytt kan skape interessante kontraster, forklarer han.
Bergensk patriotisme
Den særegne og stolte tilhørigheten hos byens innfødte vil gjøre det vanskeligere for nytenking når det kommer til arkitektur i Bergen, i følge Holmeseth.
– Bergensere sin personlighet er vel et lite resultat av at vi kommer fra en by med gammel og sterk historie. Det hadde nok blitt store protester om det skulle blitt gjort noe med Bryggen.
Holmeseth synes likevel balansen mellom fortiden og nåtiden kommer dårlig ut når det nye bygget til Gulating lagmannsrett skal stå klart neste år.
– I stedet for å gi et nytt byrom som åpner seg mot plassen og lille Lungegården, blir det nå et kraftig volum som stenger inne den gamle brannstasjonen, sier han.
Også Holmeseth tror holdeplassene langs Bybanen vil være med på og skape nytt liv og flere boligområder i fremtiden.
– De fremtidige stoppene langs banen bør kunne legge grunnlag for en større by, med steder hvor man ønsker å reise til, som man ikke finner i sentrum, forklarer han til Byavisen.

SIGNALBYGG: Grieghallen er det nyeste bygget av banebrytende karakter i Bergen, mener rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen i Bergen.

Foto: Silje Stavrum Norevik

Tekst: Erik Madsen , BYAVISEN

see this article: http://byavisen.net/2010/10/aktuelt/%E2%80%93-bergen-b%C3%B8r-bli-en-moderne-storby

NORWEGIAN GOVERNMENTS WORK ON GIVING ECONOMIC VALUE TO NATURE-SERVICES

Norge vurderer nå å lage en rapport som vil kartlegge den økonomiske verdien av de tjenesten naturen gir oss. Dette vil være en nasjonal oppfølging av FNs såkalte TEEB-rapporter.
- Vi vurderer å lage en norsk rapport om verdien av økosystemtjenester og naturmangfold, sier miljø og utviklingsminister Erik Solheim. Målet er at også de økonomiske verdiene av intakt og mangfoldig norsk natur blir vurdert før det tas beslutninger som kan ødelegge naturen, sier han.
Under det store naturtoppmøtet i Nagoya i Japan i dag ble den avsluttende TEEB-rapporten lagt frem. TEEB står for The Economics of Ecosystems and Biodiversity, et system for å kartlegge hva de tjenestene vi får fra naturen, som flomsikring, mat, rent vann og luft, pollinering og mye annet, er verdt i kroner og øre. Nå kan det altså også bli aktuelt å lage en slik oversikt nasjonalt.
- Å fastslå den økonomiske verdien av naturen vil vise at å ta vare på den er en god investering og fornuftig samfunnsøkonomi. Samtidig vil det trolig vise at mange tiltak som ødelegger naturen vil være dårlig samfunnsøkonomi i det lange løp. Taper vi for eksempel mangfoldet i beite- og slåttemarker mister vi ikke bare vakre blomsterenger, men også en rekke insekter som er svært viktige for pollineringen av planter som produserer frukt og bær, sier Solheim.


http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2010/Vil-vurdere-verdien-av-okosystemtjenester.html?id=621519

http://www.naturmangfoldaret.no/aktuelt/a-gjore-naturverdier-okonomisk-synlige

URBAN AGRICULTURE HIGH SCHOOL IN NEW YORK!!!

Today a new school is born and important change is rolling forward towards our alternative legacy!!!!

from http://farmtogethernow.org/2010/09/30/urban-ag-high-school/
September 30, 2010

We just got this press release about an exciting development in education out in New York:

Just Food and Partners Announce Launch of Farm School NYC:

The New York City School of Urban Agriculture

Just Food and an alliance of local horticultural and food justice organizations are pleased to announce the official launch of Farm School NYC: The New York City School of Urban Agriculture.  The school will offer a unique, community-based certificate program with enrollment beginning in January 2011.  The mission of the school is to provide comprehensive professional training in urban agriculture, while spurring positive local action on issues of food access and social, economic and racial justice.

Community gardens and urban farms throughout the city will serve as outdoor classrooms, and their neighborhoods and gardeners as inspiration for a vibrant, fair local food system that nourishes bodies and minds.  Training programs will be accessible to adults of all educational backgrounds and income levels.  In particular, Farm School NYC targets New York City residents unable to access traditional agricultural education and for whom skills in urban food production can contribute to reduced hunger and diet-related diseases that disproportionately affect low-income city residents.

“For the first time, New Yorkers and city dwellers from all over will have access to agricultural training that directly relates to the unique setting of urban agriculture,” says Karen Washington, a nationally-recognized urban farming pioneer from the Bronx, and a member of the school’s Executive Board. “We grow it so we know it, and we’ve shown that city farming can make a huge difference in the health and nutrition of low-income urban communities.”

Farm School NYC will offer instruction in sustainable agriculture, entrepreneurship and food systems management.  “Our goal for the school is to build and share knowledge within our communities and improve local access to healthy food throughout the city,” said Jacquie Berger, Executive Director of Just Food. “By bringing urban farming skills to a much broader population, Farm School NYC will magnify the impact of urban agriculture on community health in New York City and beyond.”

Learn More:  Visit Farm School NYC’s website: www.justfood.org/farmschoolnyc

FOR MORE INFORMATION CONTACT:

Molly Culver & Eric Thomann

Interim Co-Directors

Farm School NYC, Just Food

212-645-9880×224

farmschoolnyc@justfood.org

www.justfood.org/farmschoolnyc

PAST AND EXITING NEW PUBLICATIONS FROM TINAG

http://www.criticalcities.net/

Also check out TINAG´s page at : http://www.thisisnotagateway.net/
Upcoming festival 22nd - 24th October in London!

"Alongside the general open call the festival will include activities from across the globe that interrogate and propose new futures for ‘The Corporation’- otherwise known as Financial Districts / The City / Central Business District’s / Downtowns.
Despite their uniqueness ‘Financial Districts’ are erroneously understudied. This may in part be due to a perception that they are banal, sanitised non-places, perhaps even benign. It is likely that the difficulty in accessing and penetrating the real or illusory boundaries around these sites, might also contribute to a gap in knowledge.
A contemporary interrogation of these spaces, by a spectrum of disciplines and approaches, is vital as the current crisis of capitalism can be traced throughout these ‘financial service centres’. Since the decline of European communism twenty years ago these unique spaces have been rapidly built across the globe with noteworthy similarity. Recently in centres such as London, discussions about how these spaces may be re-understood and re-used, have begun – no doubt accelerated by predictions that financial and business services are expected to rapidly decline.
Desired, celebrated, ignored, distrusted or transformed into sites of protest – what can we learn about the most avant-garde spaces of modern capitalism? What does this mean for the future of how we might conceive of cities and our lives within them? Do these spaces allow us a clear view into how we may live our lives in the 21^st century?... "

FARM TOGETHER NOW : DISCOVERING MORE AND MORE UF NETWORKS

http://farmtogethernow.org/