Tekst: Erik Madsen , BYAVISEN
see this article: http://byavisen.net/2010/10/aktuelt/%E2%80%93-bergen-b%C3%B8r-bli-en-moderne-storby
Nye byggeprosjekter bør settes i gang langs Bybanen for å gjøre Bergen til en mer moderne storby i fremtiden. Det mener både bystyrepolitiker Tor Woldseth (Frp) og rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen i Bergen.
Både Woldseth og Skjulhaug er opptatt av hvordan Bergen skal se ut i fremtiden.– Det er altfor mange tomme, store arealer som vi kunne benyttet mye bedre. Vi trenger større bydeler slik at ikke de som bor i Åsane og Laksevåg skal måtte reise inn til byen like ofte, sier Woldseth, som sitter i komité for miljø, klima og byutvikling.
Han mener Bergen må kjenne sin plass som den nest største byen i landet.
– Vi må bestemme oss for hvilken by Bergen skal være. Skal vi utgi oss for å være en jord- og landbrukskommune eller en by? spør han retorisk, før han legger til:
– Bergen er Norges nest største by og vi må starte med å bygge flere boliger. Vi skal være en i større grad moderne storby. Byen er i tillegg lite egnet for jordbruk. Områdene hvor Bybanen passerer, vil være naturlige steder for nye boliger.
Politikeren er heller ikke fornøyd med landskapet som møter de reisende bybane-passasjerene på vei mot Flesland.
– Det er bare tull at mye av begivenhetene er bondeland og kuer. Oppover mot flyplassen med Nordåsvannet er det store areal som kunne vært brukt til nye boliger. Det finnes mengder med landområder som ligger godt til rette for flere boliger og fine eiendommer, sier han.
Nye stemmer
Også rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen mener områdene på veien mot Flesland ligger til rette for byforhold.
– Hele området mellom Nordåsvannet og Flyplassveien bør utvikles til en ny bymessig struktur. Området sør for denne veien bør settes av til ulike former for matproduksjon i kombinasjon med turområder, sier hun. Skjulhaug er opptatt av byens stolte bygningshistorie, men også hun ønsker forandringer innenfor den bergenske arkitekturen.
– Det er fantastisk å oppleve historiske og virksomme områder i byen. Bergens historiske bykjerne er dagens funksjonelle sentrum, noe som skiller seg fra hovedstaden vår, sier hun og fortsetter:
– Bergen har mange kvaliteter og har nok Norges mest karakteristiske bysentrum. Likevel ville det vært flott om noen nye stemmer kunne slippe til, som et eksempel har arkitekten Rambø tegnet et fantastisk forslag til avslutningen av Skuten som ville løftet den arkitektoniske ambisjonen i byen.
Viktig balanse
Rektoren trekker frem viktigheten av kontrastene mellom det historiske og det nyskapende for en by.
– Byen er et felles minne, en stor historiebok som gir oss tilhørighet og forståelse for hva og hvor vi kommer fra, samtidig som byens endringer vil åpne for en fremtid, forklarer hun.
Bybanen vil stå sentralt i byplanleggingen fremover. Fremtidige bebyggelser vil komme i områdene rundt bybanestoppene, ifølge Skjulhaug.
– Bybanen vil helt sikkert bli stammen i bystrukturen fremover. Men en fortetting av byen er ikke uproblematisk og krever mye av innbyggere, utbyggere og politikere. Byutvikling gjør at det må forskes på nye bymodeller som kan oppfylle de drømmene om å bo og leve et godt byliv, hevder hun.
Rektoren har også noen oppfatninger om Oslo og Bergen i forhold til moderne og nyere bygg.
– Nybygging fører med seg både gode og dårlige eksempler. Operaen er helt unik, ikke bare i nasjonal sammenheng, men internasjonalt også. For Bergen er det kanskje Grieghallen som var siste tilskudd av banebrytende karakter. Bergens styrke ligger i sentrumsnære områder med mulighet for å bo med barn og naturen tett på, forteller hun.
NYTT OG GAMMELT: I Bergen sentrum kombineres det gamle og det nye. Rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen i Bergen synes det hadde vært fint om nye stemmer kunne slippe til når det gjelder utviklingen av byen.Nytenkning
Kyrre Holmeseth er masterstudent ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han er selv oppvokst i Bergen, og driver for tiden prosjekter i byen, uten at han vil røpe hva han jobber med.
Studenten mener Bergen bør være moden for en nytenking innenfor arkitekturen.
– Personlig mener jeg at vi må tørre å gjøre noen nye ting som kan sette oss litt på arkitektur-agendaen, slik at vi ikke bare lever på det gamle. Vi må ikke være redde for å ha bygg som ser annerledes ut, sier han og legger til:
– Bergen skiller jo seg ut ved måten byen forholder seg til den gamle bebyggelsen og hvordan vi bygger arkitektur i terrenget i fjellsidene. Balansen mellom gammelt og noe nytt kan skape interessante kontraster, forklarer han.
Bergensk patriotisme
Den særegne og stolte tilhørigheten hos byens innfødte vil gjøre det vanskeligere for nytenking når det kommer til arkitektur i Bergen, i følge Holmeseth.
– Bergensere sin personlighet er vel et lite resultat av at vi kommer fra en by med gammel og sterk historie. Det hadde nok blitt store protester om det skulle blitt gjort noe med Bryggen.
Holmeseth synes likevel balansen mellom fortiden og nåtiden kommer dårlig ut når det nye bygget til Gulating lagmannsrett skal stå klart neste år.
– I stedet for å gi et nytt byrom som åpner seg mot plassen og lille Lungegården, blir det nå et kraftig volum som stenger inne den gamle brannstasjonen, sier han.
Også Holmeseth tror holdeplassene langs Bybanen vil være med på og skape nytt liv og flere boligområder i fremtiden.
– De fremtidige stoppene langs banen bør kunne legge grunnlag for en større by, med steder hvor man ønsker å reise til, som man ikke finner i sentrum, forklarer han til Byavisen.
SIGNALBYGG: Grieghallen er det nyeste bygget av banebrytende karakter i Bergen, mener rektor Marianne Skjulhaug ved Arkitekthøgskolen i Bergen.Foto: Silje Stavrum Norevik
Tekst: Erik Madsen , BYAVISEN
see this article: http://byavisen.net/2010/10/aktuelt/%E2%80%93-bergen-b%C3%B8r-bli-en-moderne-storby
our+alternative+legacy-01.png)
"2007 we met with Hans in the Netherlands and he told us that although his work started by analyzing why accidents occurred in some areas and why they didn't happen in others, he said that there was one essential goal of calming any intersection. This goal was simply to slow the traffic down to where there could be eye contact between the various people who are meeting each other at the intersection - on foot or in a vehicle. While we were visiting him we had the honor to go with him to several of the intersections that he had worked on and experience them first hand. It was the most remarkable experience to walk through the intersection and, as a pedestrian, have the right of way just prior to bicycles, buses, private vehicles and trucks. One bus pulled up beside us and the driver opened the window and said "Mr. Monderman - I just wanted to thank you for what you did to this street - it works so much better now". Older people were casually riding on bicycles doing their errands and everyone was doing something we had not seen in a long time - using hand signals to indicate when they were turning. The experience we had walking in these "shared" intersections was like walking in slow motion - almost like being in some sort of ballet or slow dance! We have much to thank Hans Monderman for and much to do to utilize if his ideas and experience in US citites today."
Kathy Madden
Project for Public Spaces