utstillings portfolio av (y)our alternative legacy-strategi oppgave

DET EUROPEISKE MILJØBYRÅET (EEA) HAR SLUPPET RAPPORT OM MILJØTILSTANDEN I EUROPA IDAG

Pressemelding , 30.11.2010

Advarer mot tradisjonell miljøpolitikk

Hvis ikke miljøpolitikken blir mer langsiktig og helhetlig, vil vi bruke opp ressursene og undergrave livsgrunnlaget vårt.
Det er hovedbudskapet i den mest omfattende gjennomgangen av miljøtilstanden i Europa noen sinne. Rapporten, som også omfatter norske forhold, offentliggjøres i dag av det Europeiske miljøbyrået (EEA).
Byrået peker også på mange viktige framskritt. Levealderen øker, og på mange områder klarer vi å produsere varer og tjenester renere og med mindre ressurser enn før. Men miljøpolitikken må endres hvis vi skal sikre nok tilgang på rent vann, ren energi og trygg mat Europa og resten av verden, advarer byrået.
Rapporten fra EEA ble lagt fram i Europaparlamentet i Brussel i dag. Norge er fullverdig medlem av EEA, og er ett av 32 land som har bidratt med faktagrunnlag til Miljøstatus i Europa 2010. Rapporten utgis hvert femte år av byrået, og årets utgave en den mest omfattende gjennomgangen av status og framtidsutsiktene for miljøet i Europa som noen gang er gjort.
- Dette er tankevekkende lesing. Miljøbyrået har ikke nøyd seg med å servere en grundig gjennomgang av miljøsituasjonen i dag. De peker også på framtidas utfordringer på en konstruktiv måte, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Et av utviklingstrekkene Miljøbyrået framhever er at europeernes ressursbruk fortsetter å vokse. Fra 2000 til 2007 økte Europas bruk av materielle ressurser med 7,9 prosent. Dette gjelder alle former for materielle ressurser som utvinnes i landet, importeres og forbrukes, for eksempel mineraler (inkludert metaller), fossile brensler og biomasse. En gjennomsnittlig europeer forbruker i dag fire ganger så mye ressurser som en afrikaner og tre ganger så mye som en asiat. Norge har i følge rapporten den tredje høyeste ressursbruken i Europa – bare Irland og Finland bruker enda mer. I 2007 brukte hver nordmann 37 tonn med ressurser, mens gjennomsnittet for EU-27 samme år var 16,5 tonn per person.
Miljøbyrået skriver også at målet om å stanse tap av biologisk mangfold i Europa innen 2010, for eksempel, ikke vil nås. Byrået mener også at det er usannsynlig at det overordnede mål om å begrense klimaendringer til en temperaturstigning på mindre enn 2 °C globalt i løpet av dette århundret, nås – delvis på grunn av klimagassutslipp fra andre deler av verden.
Rapporten synliggjør samtidig flere viktige framskritt det siste tiåret. Norge og EU-landene har redusert utslippene av klimagasser de siste årene og ligger godt an til å oppfylle Kyoto-forpliktelsene. Produksjonen av fornybar energi øker, og det er tegn på bedre luft- og vannkvalitet i store deler av Europa, selv om utfordringene fortsatt er store.
Europa har også blitt bedre på å håndtere avfall. Mindre avfall legges på deponi, samtidig gjenvinnes mer avfall enn noen gang.  De fleste EU-landene pluss Norge og Sveits har økt gjenvinningsraten av husholdningsavfall de siste 5-10 år, og Norge er blant de landene i Europa som scorer best på gjenvinning.
Mange av miljøutfordringene byrået tar tak i er ikke nye. Det nye, skriver EEA, er omfanget av utfordringene og hvor raskt endringene skjer.  Erfaring viser at det ofte tar 20-30 år fra et miljøproblem blir kjent og settes på dagsordenen til en får full forståelse av virkningene. Byrået sier verden ikke kan ha så lange tidsmessige etterslep i framtida.
- Det er mye å hente på å få gjennomført miljøpolitikken som er allerede lagt, og styrke miljøforvaltningen. Men miljøpolitikk må i enda større grad integreres i annen planlegging. Vi må også klare å bruke naturressursene enda smartere og mer effektivt, sier Solheim.
Rapport og utfyllende informasjon på Miljøstatus sine nettsider

FREMTIDENS BY : LANDBRUK I HØYDEN

Vertikalt landbrug er fødevareproduktion, dyrket i byens højhuse. Det er visionen om en bæredygtig fødevareproduktion, der kan imødekomme et stigende antal mennesker i fremtidens byer. Det vertikale landbrug er bæredygtigt på flere niveauer både med hensyn til forbrug og genanvendelse af energi, vand, transport og affald, men også med hensyn til produktion af økologiske fødevarer. Landbrug i højden er endnu ikke et realiseret projekt.

Landbrug i etager, 2008, Af Chris Jacobs

Case

Fremtidens by: Landbrug i højden

Vertikalt landbrug er fødevareproduktion, dyrket i byens højhuse. Det er visionen om en bæredygtig fødevareproduktion, der kan imødekomme et stigende antal mennesker i fremtidens byer. Det vertikale landbrug er bæredygtigt på flere niveauer både med hensyn til forbrug og genanvendelse af energi, vand, transport og affald, men også med hensyn til produktion af økologiske fødevarer. Landbrug i højden er endnu ikke et realiseret projekt.

---

Det anslås at inden år 2050 vil klodens befolkning stige med omkring 3 milliarder og næsten 80 % af dem vil opholde sig i bycentre. Denne massive vækst i befolkningstallet sætter massive krav til fremtidens fødevareproduktion. I dag bliver planter dyrket udendørs og er dermed afhængige af vejrforhold. Årligt beskadiges eller ødelægges millioner tons værdifulde afgrøder på grund af massive oversvømmelser, monsuner, orkaner og langvarige tørker.
Ekstreme vejrforhold, som konsekvens af klimaforandringer, er derfor en af drivkræfterne bag udformningen af vertikalt landbrug. Indendørs landbrug, drivhus produktion af grøntsager og frugter, er ikke en ny ting, men der er et presserende behov for at udvikle og udvide denne teknologi, hvis der skal produceres fødevarer til yderligere 3 milliarder mennesker. Denne nye tilgang til helårligt bæredygtigt indendørs landbrug indbefatter banebrydende teknologier i bæredygtige højhuse som minimerer de miljømæssige konsekvenser af fødevareproduktion.
Tanken er, at disse bæredygtige fødevareproducerende højhuse skal placeres i hjertet af verdens urbane centre. De foreløbige projektforslag benytter teknologier såsom solenergi, genanvendelse af affald og vand og en massiv reduktion i brugen af fossile brændstoffer, tidligere anvendt til at dyrke jorden og transport af varer. Derudover er vertikale landbrugsprodukter økologisk dyrket, da behovet for anvendelse af herbicider, pesticider og gødning overflødiggøres på grund af det beskyttede miljø.

 http://sustainablecities.dk/da/city-projects/cases/fremtidens-by-landbrug-i-hoejden#

DENSE CITIES ARE THE MOST CLIMATE-FRENDLY

De tettest utbygde byene er mest klima- og miljøvennlige, viser en oversikt over de 13 byene som deltar i programmet Framtidens byer. De tette byene legger beslag på mindre areal per innbygger, har mer miljøvennlig transport, mindre bilbruk og lavere klimagassutslipp enn de mer spredtbygde byene. 
– Når vi bygger tett, slipper vi å bygge ned landbruksområder og natur, og det blir kortere avstand mellom bolig, arbeid og service. Da kan vi la bilen stå og heller sykle og gå mer, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Tallene framkommer av en foreløpig rapport som viser miljøtilstanden i de 13 største byene i landet – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Drammen, Bærum, Fredrikstad, Sarpsborg, Skien, Porsgrunn, Kristiansand og Tromsø. Den er laget av Statistisk sentralbyrå for Miljøverndepartementet. Noen hovedfunn blir presentert på den store bykonferansen som finner sted i Drammen 2. og 3. november.   
Rapporten viser at tettheten i byene har økt de siste ti årene. En stor del av nybyggingen har kommet innenfor bygrensa, for eksempel på gamle industri- og havneområder. Men fortettingen øker presset på de grønne lungene i byene.
– Det er viktig at vi sikrer tilgangen på leke- og rekreasjonsarealer i nærmiljøet, sier Solheim. – Med god planlegging er dette mulig. Flere av de tetteste byene har like god tilgang på slike områder som de mindre tette. 
I tillegg til tall for areal, transport og klimagassutslipp inneholder rapporten også opplysninger om avfallsbehandling og miljøsertifisering av bedrifter. Mesteparten av det som blir målt gjelder ting som de lokale myndighetene selv kan påvirke. Rapporten kan derfor brukes som en målestokk på byenes miljøpolitikk.
Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo er de byene som samlet sett kommer best ut. Dette er tette byer som også scorer høyt på flere av de øvrige områdene. Drammen, Bergen og Sandnes kommer også relativt godt ut for de fleste indikatorene. For de mer spredtbygde byene er det en utfordring å utvikle et tettere utbyggingsmønster, bygge ut kollektivtilbudet og legge enda mer til rette for sykkel og gange. Dette vil ta tid, men byene er på riktig spor.  I alle byene er det en merkbar positiv utvikling når det gjelder utfasing av oljefyring.   
Rapporten gir byene mulighet til å sammenligne seg med hverandre. Slik kan de la seg inspirere og få en stimulans til enda sterkere innsats for å forbedre miljøet. 
Programmet Framtidens byer er et samarbeid mellom byene, staten og næringslivet for å redusere klimagassutslipp og gjøre byene bedre å bo i.
Les mer om undersøkelsen av Framtidens byer
Les mer om Framtidens byer

les hele artikkelen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2010/Tette-byer-er-mest-klimavennlige.html?id=622430